Gå til hovedinnholdet Gå til menyen

Makrobildet - august 2024

Det var skuffende arbeidsmarkedstall som utløste fallet i starten av august, og mange baserte sin argumentasjon på at "Sahm-rule" ga et resesjonssignal.

Fed-økonomen Claudia Sahm har observert at i forkant av alle de siste resesjonene har gjennomsnittet av de siste 3 måneders arbeidsledighet vært over 0,5% høyere enn laveste nivå de siste 12 månedene. Oppsummert har regelen gitt 12 signaler siden 1947, alle i forbindelse med en resesjon.  Ikke alle signaler har kommet i forkant av resesjonen, dvs det som i ettertid har blitt definert som starten av resesjonen. Årsaken til at denne regelen har virket så bra er trolig sammensatt:

  • ·        Når svekkelsen i arbeidsmarkedet oppstår, så gjør det noe med psykologien hos husholdningene, tilliten faller og sparingen øker. Dette starter en kjedereaksjon som reduserer etterspørselen etter varer og tjenester, og dermed arbeidskraft ytterligere
  • ·        Arbeidsledigheten går i sykluser, og signalene har med ett unntak kommet i perioder hvor ledigheten har vært lavere enn det som er definert som naturlig arbeidsledighet. Det vi naturlignok være perioder hvor økonomien er mer sårbar ovenfor negative nyheter

Man skal likevel være forsiktig med å konkludere med at sammenhengen alltid vil eksistere, og det er unektelig mange gode grunner for at vi nå kan unngå en resesjon. Finansmarkedene har i alle fall «blåst faren over». Vi ser imidlertid et mønster vi ikke liker helt, og i grafen under minner det vi nå opplever veldig om opptakten til tidligere resesjoner.

Den siste investeringstellingen for sokkelen ga en kraftig oppjustering. Sammenlignet med tellingen i mai er ble 2024-tallene økt med 10 milliarder og 2025-tallene med 25 milliarder, til rundt 250 milliarder for begge årene. Sett i sammenheng tilsvarer det omtrent 5% av BNP eller 45 000 per innbygger i Norge. Oppjusteringen i 2025 alene tilsvarer omtrent 0,5% av BNP. Nivået er det høyeste noensinne i nominelle termer, men det er fortsatt, i realtermer, noen lavere enn toppen fra 2014. Disse tellingene baserer seg kun på felt det er levert PUD (Plan for utbygging og drift), så det er helt normalt at disse tallene blir oppjustert etter hvert som tiden går, men oppjusteringene var likevel høyere enn man kunne vente. Til sammenligning viser tall for Statkraft investeringsplaner på omtrent 70 milliarder fram til 2030 i oppgradering og nyutvikling av vindkraftprosjekter både på land og offshore. Fordelt på 6 år blir det omtrent 10 milliarder i året, altså omtrent oppjusteringen i 2024-tallene. Oljebransjen er, og vil også i overskuelig framtid være, en svært viktig bransje for Norge.