Det nærmer seg et nytt årsskifte, og som mange andre bruker vi de siste dagene av året til å titte litt i bakspeilet. På mange måter er dette en litt ubehagelig øvelse da det ofte blir tydelig hva man kunne gjort annerledes. Samtidig har vi i Viden alltid sagt at historiske hendelser er det som best kan hjelpe oss med å forstå fremtiden, så derfor er denne øvelsen likevel nyttig.
2024 har vært preget av store makroøkonomiske og geopolitiske hendelser hvor påvirkningen på markedene i mange sammenhenger har vært gjennomgripende. Etter år med omfattende pengepolitiske tiltak for å stagge prisveksten besluttet den amerikanske sentralbanken for første gang på fire år å kutte styringsrenten med 0,5 prosentpoeng i september i år, for så å følge opp med ytterligere nedsettelser i november og desember. Totalt har Fed satt ned renten med 1 prosentpoeng i 2024. Fed er ikke alene med å senke rentene, 76 av de 115 sentralbankene vi følger har pt rentenesettelse som sin siste endring. Balansegangen mellom høye renter og tilfredsstillende stimuli til økonomisk vekst er krevende. Så langt ser det ut til at vi ender opp med en myk landing i USA selv om siste ord enda ikke er sagt. Presidentskiftet har skapt usikkerhet, og de siste uttalelsene fra sentralbanksjef Powel synliggjør at heller ikke Fed er sikker i sin sak på om at inflasjonsfaren er over.
I tillegg til fallende styringsrenter har frykten for tollbarrierer og handelskrig preget markedene. Fra Kina meldes det om skuffende veksttall og det stimuleres med lavere rente og lettelse i kapitaldekningskrav til bankene uten at det ser ut til å løfte konsumenttilliten nevneverdig. De geopolitiske utfordringene er store konfliktene i Ukraina, Gaza, Libanon og til dels i Syria vil vedvare inn i 2025.
I aksjemarkedet har utviklingen vært noe blandet. S&P 500 og MSCI World ser ut til å lande på en avkastning på rundt 20 prosent hvor teknologisektoren har vært den klare vinnerne drevet av en nær ustoppelig interesse for AI. Det europeiske aksjemarkedet når ikke det samme nivået og utviklingen innen Emerging Markets er svært blandet.
I rentemarkedet har vi hatt en stabil utvikling gjennom året selv om volatiliteten var høy i sommer og i starten av høstmånedene. Vi ser at aktivaklassen fremstår som et godt alternativ til et noe høyt priset aksjemarked og utsiktene inn i 2025 fremstår som attraktiv
Interessen for kryptovaluta er kraftig økende – i alle fall om en skal tolke kursutviklingen på en rekke valutaer. Introdusering av Crypto-ETF’er har bidratt til økt tilgjengelighet for stadig flere investorgrupper og er i seg selv prisdrivende. Investorer i Bitcoin har mer enn doblet sine verdier i løpet av året.
Den norske økonomien fulgte mange av de samme trendene som vi har sett internasjonalt, men vi ser samtidig en del atypiske utviklingstrekk her hjemme. Det mest merkbare er en stadig svekket krone. Årsaken er sammensatt, men et høyt offentlig forbruk i kombinasjon med en uforutsigbar skattepolitikk har nok skapt usikkerhet på flere hold. Den svekkede kronen har i sin tur medført økte importpriser, som sammen med et godt lønnsoppgjør har gjort at Norges Bank har holdt igjen rentennedsettelsene her hjemme. Uttalelsene fra det siste rentemøtet i Norges Bank kan tyde på at første rentekuttet kan komme i mars 2025. I kjølvannet av det høye rentenivået i kombinasjon med høy inflasjon er det stadig flere norske husholdninger som opplever trangere tider, og tilliten til egen økonomi er på rekordlave nivå. Det er også dyrtiden som blir dratt fram av Arbeiderpartiet som forklaring på den lave oppslutningen. Meningsmålingene indikerer den svakeste oppslutningen siden starten av 1900-tallet. Vi kommer nok til å kjenne på utfordringene med å balansere inflasjonsdempende tiltak opp mot økonomisk vekst langt ut i neste år. I tillegg vil utvikling i oljepris, kronekurs og ikke minst et høyt verdsatt aksjemarked prege bildet inn i vintersesongen.