Gå til hovedinnholdet Gå til menyen

Finansmarkedene

Aksjemarkedene fortsatte sin positive utvikling i mai og starten av juni. Mye av oppgangen i globale aksjer kan imidlertid tilskrives oppgang i amerikanske aksjer, og mye av oppgangen i amerikanske aksjer kan tilskrives oppgangen i et fåtall av de store aksjene.

Av en stigning så langt i år på 15% til SP500 så står de 10 største selskapene for 2/3 så langt i år til tross for at selskapene «bare» utgjør omtrent 1/3 av indeksen. Til tross for at oppgangen i aksjemarkedene kan virke litt ensidig har ennå ikke våre målinger av bredden i markedet begynt å reagere. Det kan tolkes som et positivt tegn på at det fortsatt er kraft igjen i aksjemarkedet.

Vi benyttet muligheten til å spørre AI og den prisingen vi opplever i AI i dag er en boble. Svaret vi fikk er det vanskelig å være uenig i, men like vanskelig å fatt investeringsbeslutning på bakgrunn av:

Hvorvidt AI er en boble i finansmarkedet avhenger av de spesifikke investeringene og teknologiene det er snakk om. Selv om det finnes boble-lignende elementer i enkelte områder, tyder AI sin overordnede transformative potensial og økende integrasjon i ulike bransjer på en mer nyansert oppfatning. Investorer bør holde seg informerte, vurdere grunnlaget for AI-investeringer nøye, og være forberedt på både kortsiktig volatilitet og langsiktige muligheter.

De lange rentene styres i stor grad av forventningene til sentralbankene, og rentene har en tendens til å marsjere i takt mellom land. De siste ukene har imidlertid gitt noen spesielle utslag. Det utlyste valget i Frankrike medført et byks opp i de lange rentene i Frankrike som resten av verden ikke ble med på. Kombinasjonen av økt politisk usikkerhet og den potensielle utsikten til en høyreekstremistisk regjering bidro til å øke risikopremien der relativt til andre land. Forskjellen mellom den tyske og den franske 10-års renten økte som følge av det med nesten 0,3%. Det må regnes som et voldsomt kursutslag så langt ute på rentekurven. Øvrige statsrenter i Europa falt noe i kjølvannet av rentenedgangen.  I kredittmarkedene har risikoviljen vært jevnt økende og spreadene har fortsatt sin fallende trend