2024 har blitt omtalt som «The Year of Elections», og nærmere 50% av jordas befolkning har gått eller kommer til å gå til valgurnene i år. Listen inkluderer viktige land/regioner som USA , India, EU, Mexico og begge de stridende partene i krigen mellom Russland og Ukraina.
Så langt har valgene bytt på overraskelser mange plasser. Modi vant i verdens mest folkerike land, India, men med langt lavere margin enn ventet. Den franske presidenten, Macron, opplevde langt lavere oppslutning til sitt parti enn ventet i det europeiske parlamentsvalget, og utlyste nyvalg allerede 30.juni og 7.juli i år. Begrunnelsen er politisk stabilitet og kampen står mellom Macron’s sentrumsallianse og høyreekstreme National Rally. Andre valg forløp som ventet, og gjenvalg av Putin i Russland hadde ikke gitt god utbetaling hos book-makerne. Selve rosinen i pølsa, det amerikanske presidentvalget, gjenstår fortsatt og vil trolig prege nyhetsbildet framover. En observasjon vi gjør oss fra mange av disse valgene er at verden generelt sett dreier i en mindre demokratisk retning. Ifølge en måling er nesten 25 år med bedring reversert de siste 10 årene. Det er selvsagt lett å peke på utviklingen i Russland, som nå er omtrent på sammen nivå som før «Glasnost», men også India og Kina har blitt satt mange 10-år tilbake. Vesten opplever også det samme. Vi har demokratiske valg, men enkeltindividets frihet innskrenkes. Dette er selvfølgelig lange bølger, men det er fristende å se dette i sammenheng med deglobaliseringen og de økte forskjellene, både mellom land og internt i land.
