Makrobildet og finansmarkedene

Makrobildet

Det føles som om makroutviklingen har stått på stedet hvil i en lang periode. Inflasjonen faller, men er fortsatt for høy, samtidig som aktiviteten holder seg relativt greit oppe på global basis. Det innebærer at den varslede rentenedgangen stadig skyves foran oss. Det store spørsmålet er om sentralbankene evner å gi akkurat tilstrekkelig pådrag på bremsen til at økonomien bremser uten å stoppe helt opp. Historien viser at det er en svært vanskelig balansegang da det er langt viktigere hvordan husholdningene velger å bruke sine midler enn hvor mye penger vi faktisk har. Effekten av at forbrukerne velger sparing på bekostning av forbruk utgjør mer for etterspørselen i den norske økonomien enn om renten settes ned med 0,25% i september eller november. Dessverre har psykologiskiftet en tendens til å være kollektivt og komme brått slik at «riktig» rentenivå vil endre seg tilsvarende brått. Hvis flertallet i befolkningen tilpasser seg en hverdag hvor rentene blir lavere om ikke mange måneder vil heller ikke dagens nivå ha den tiltenkte effekten på etterspørselen, og da heller ikke bremse aktiviteten tilstrekkelig til at inflasjonen faller tilstrekkelig.

Det er imidlertid ingen tvil om at aktiviteten har bremset litt opp, og arbeidsledigheten har begynt å stige fra lave nivå. Her hjemme viste den siste målingen fra SSB (3 måneders glattet) en ledighet på 3,9 %, opp fra 3,1 % tidlig i 2022 og 3,6% for ett år siden. Fortsatt er det, som lønnsoppgjøret illustrerer, arbeidstakerne som sitte med makten og mange bedrifter opplever arbeidsmarkedet å være stramt. I henhold til Manpower sin indeks er det 16 % flere bedrifter som forventer å øke arbeidsstokken det neste kvartalet en bedrifter som forventer å redusere arbeidsstokken. Dette er høyere enn gjennomsnittlig siden 2004.

Finansmarkedene

Etter et hvileskjær i april har aksjemarkedene kommet tilbake igjen med full styrke i mai, og selv om måneden i skrivende stund ikke er helt avsluttet ligger det an til en oppgang i globale aksjer på rundt 7 %. Det er vider relativt liten forskjell mellom de forskjellige regionene. Den nevnte avkastningen er i dollar, og en liten styrking i den norske kronen har medført at man som norsk investor sitter igjen med noen prosent lavere avkastning hvis man ikke har valutasikret sine plasseringer.

Også i år har en stor del avkastningen vært å hente fra et fåtall aksjer, noe som Chip-leverandøren Nvidia er en veldig god illustrasjon på. Med en verdistigning på smått utrolige 110 % hittil i år har andelen i SP500 steget fra 3 % til nesten 6 % på under 5 måneder.

De lange rentene har utviklet seg omtrent flatt de siste månedene, mens den korte renten har steget noe. Vi ser det som en konsekvens av den amerikanske sentralbankensjefens uttalelser om at man ikke har det travelt med å sette ned rentene. Pt har finansmarkedene inndiskontert kun 0,37 % ned på den amerikanske styringsrenten i år, og omtrent 0,6 % nedgang fra ECB. Til sammenligning var forventningene en nedgang på rundt 1,6 % til begge sentralbankene ved starten av året. Inflasjonen er utvilsomt på vei ned de fleste steder i verden, men både i USA og Europa ser vi en tendens til at annualisert prisvekst det siste kvartalet er noe høyere enn prisveksten det siste året. Det innebærer at vi ikke kan forutsette at inflasjonen skal fortsette å falle i samme takt framover.