Makrobildet - november 2024

Utviklingen i inflasjonen har vært et hett tema de siste årene, og kampen synes i økende grad å være vunnet. Dette gjelder både for de etablerte og framvoksende økonomiene. Nivået på inflasjonen er ikke helt tilbake til sentralbankenes inflasjonsmål, men avstanden har for de fleste land blitt såpass liten at forutsigbarheten er tilbake. Det har medført at et flertall av verdens sentralbanker nå har begynt å senke styringsrenten. 78 (68 %) av et utvalg på 115 sentralbanker har nå rentenedgang som sin siste endring. Til sammenligning var dette tallet det halve for ett år siden. Bildet er det samme uavhengig om man ser på de etablerte eller framvoksende økonomiene, og hele 76 % av sentralbankene i de framvoksende økonomiene har begynt å senke renten. Disse aggregerte tallene skjuler imidlertid store forskjeller mellom land. Basis for de fleste sentralbankene er som nevnt utviklingen i inflasjonen, og generelt har inflasjonen utviklet seg ganske likt mellom de forskjellige landene i gruppen av etablerte økonomier. Spredningen er imidlertid ganske stor blant de framvoksende økonomiene, med Tyrkia og Kina på hver sin ende av skalaen. Kjerneinflasjonen i landene samlet er på 5,5 %, men på 10,5 % hvis vi ikke medregner Kina og 4,5 % hvis vi ikke medregner Tyrkia. Kina har i kjølvannet av kollapsen i byggebransjen opplevd veldig lav prisvekst de siste årene. Tyrkia har slitt med galopperende inflasjon. Den viktigste årsaken til dette er trolig et forsøk på politisk styring av sentralbanken som, etter ordre fra Erdoğan, var for sene med å heve styringsrenten.  Som et lite apropos kan vi kanskje nevne Trump sin tilnærming til den amerikanske sentralbanken. Som de fleste sikkert har fått med seg er den norske sentralbanken tilbakeholdende med å begynne sin rentesenking, og et fortsatt relativt sterkt aksjemarked, kombinert med en rekordsvak norsk krone, er den viktigste årsaken til det.

De norske konsumentene varslet om, for oss, en overraskende svekkelse i tilliten til økonomien. Tilliten til nåsituasjonen og forventningene framover for både den private økonomien og landets økonomi var svakere i Q3 enn i Q2. De norske konsumentene har vært igjennom en uvanlig lang og dyp bølgedal mht forventningene til egen økonomi, en bølgedal det virket som om man var kommet ut av, men Q3 viste igjen fallende tillit og et nivå som er lavere enn normalt. Det er usikkert nøyaktig hva årsaken til denne bevegelsen er, men det er klart at det tærer på den private økonomien til mange at rentenedgangen lar vente på seg. Reallønnsveksten ble bra i år, og mange har slikt sett vunnet tilbake noen av reallønnsnedgangen som kom som følge av inflasjonsboosten i siden 2022. Det viste seg imidlertid ikke å være tilstrekkelig til at tilliten til egen økonomi kom tilbake. Ved å følge utviklingen i den usikrede gjelden, dvs kredittkortgjeld og nedbetalingslån, til norske husholdninger så kan vi se konturene av en ganske alvorlig utvikling for mange husholdninger. Tallene for starten av november viste at nordmenn totalt har 171,4 milliarder i usikret gjeld, hvorav 138 milliarder er rentebærende. Den rentebærende delen har økt med 8 milliarder det siste året, og viser en akselererende tendens de siste månedene. Rentesettingen er dessverre et ganske upresist våpen for å få ned aktiviteten i en økonomi, og høy rente rammer selvsagt de med høy gjeld hardest. I denne gruppen er det uunngåelig mange i tidlig etableringsfase, uten noen særlig buffer mot trangere tider, og som denne statistikken kanskje viser så begynner stadig flere å slite med å få endene til å møtes.