Fokus i finansmarkedene ble i løpet av august og starten av september flyttet ytterligere i retning av at veksten er viktigere enn inflasjonen. Dette gjelder selvsagt særlig for USA, men vi opplever også at andre sentralbanker i større grad regner kampen mot inflasjonen som vunnet.
Det innebærer at forventningene til hyppigheten av rentenedsettelser har økt. Jippi for aksjemarkedet, eller? Historien viser at aksjemarkedet har større problemer med å stå imot når makrobildet er svakt, til tross for at sentralbankene trykker på gasspedalen, enn i perioder med sterk makroøkonomisk utvikling og pengepolitisk innstramning. Legge merke til at premisset er at makrobildet skal svekke seg. Det vi nå vet er at sentralbankene har gått over i en periode med pengepolitiske lettelser, men makrobildet er fortsatt sterkt, og selv om utsiktene til svakere vekst er til stede er fortsatt arbeidsledigheten lav, om enn stigende, de aller fleste plasser. Hvis vi ser på globale tall så har ledigheten steget lite, og er på sitt laveste nivå på 45 år. For G7-landene har bevegelsen vært større, men her har også nivået vært lavt, både absolutt og sammenlignet med historiske tall. Arbeidsmarkedet er normalt ganske laggende, dvs. fallet i ledighetsratene kommer normalt i ettertid av at vi kan se bevegelser i øvrige indikatorer.
Det har vært en del viktige rentemøter den siste tiden, og oppsummert kan konklusjonen være noe i retning av at den amerikanske sentralbanken har forsert sine rentekutt noe, mens de øvrige landene holder seg til det planlagte skjema. Dette gjelder også for den norske sentralbanken hvor Norges Bank nå ikke ser for seg rentenedgang i det hele tatt i år, men holder fortsatt fast på at renten skal bevege seg nedover i tiden framover. Forventningene til rentemarkedet kan for de største sentralbankene oppsummeres ved hjelp av figuren under. Vi ser at forventningene til både den europeiske sentralbanken (ECB) og Bank of England (BOE) holder seg på mellom 3 og 4 rentenedsettelser i år. Felles for de tre er imidlertid at takten med rentenedganger er forsert noe i 2025.
Når vi ser på det mye omtalte dot-plotet, som viser det enkelte medlem i den amerikanske sentralbanken (Fed) sine estimater for styringsrenten framover, så er flyttes rentebunnen oppover. Forventningen til styringsrenten i 2027 er nå på 3,06 %, opp fra 2,81 % i mars. Dette er omtrent på linje med de den norske sentralbanken som ser for seg en styringsrente på i underkant av 3 % i 2027. Disse estimatene må selvsagt tas med en klype salt, da vi alle vet at hva som skjer så langt inn i framtiden er forbundet med stor usikkerhet. Eller som det kjente sitatet fra John Maynard Keynes lyder: «When the facts change, I change my mind. What do you do sir? »
Norges Bank fokuseres fortsatt på den svake kronekursen og linken mellom kronen og den importerte inflasjonen når de skal forklare hvorfor de drar føttene etter seg med tanke på å senke renten. Rentebanen holdes likevel omtrent uendret som følge av lavere forventet vekst internasjonalt. I tillegg påpekes det at i bankens analyser ligger det til grunn at reallønnsveksten vil være høy i årene framover.