Den geopolitiske uroen er vedvarende høy. Hverken i Ukraina eller i Gaza har vi kommet nærmere noen løsning de siste månedene. Finansmarkedene har en tendens til å reagere stort ved akutte hendelser som f.eks. invasjonen i Ukraina i februar 2022, eller Hamas sin aksjon 7.oktober 2023, men etter hvert som tiden går uten store endringer vil den initielle reaksjonen bli utjevnet.
Man går da over i en fase hvor man lever med situasjonene, uten at det inn-diskonteres noen sannsynlighet for de verste utfallene. Sannsynlighetene for en verdenskrig som følge av det som skjer i Ukraina er etter vår vurdering liten, og selv om konsekvensene potensielt kan bli svært store vil man i liten grad evne å hensynta disse utfallene. Situasjonen i Gaza har eskalert ytterligere den siste tiden gjennom det spektakulære angrepet via personsøkere. Vi synes med det å bevege oss stadig lengre unna en løsning over forhandlingsbordet, og faren for ytterligere eskalering gjennom at flere aktører blir med i konflikten øker. Den humanitære krisen i Gaza er av et omfang som det er vanskelig å fatte, og flere millioner mennesker er nektet helt basale behov som følge av konflikten. Hvis man skal se kynisk på situasjonen, så påvirker imidlertid en konflikt med dagens omfang i liten grad verdensøkonomien, og dermed også har den liten direkte påvirkning på finansmarkedene. En større, regional, konflikt kan imidlertid raskt få større konsekvenser. Den mest nærliggende konsekvensen kan kanskje være at oljemarkedet rammes og at Suezkanalen igjen stenges. Trafikken gjennom kanalen har allerede blitt betydelig redusert på grunn av sikkerhetsbekymringer og økende spenninger i Rødehavet. Flere angrep på skip har ført til at mange rederier omdirigerer sine fartøyer rundt Afrika i stedet for å passere gjennom kanalen.
Her hjemme begynner vi å nærme oss tidspunktet hvor statsbudsjettet for 2025 skal legges fram og det er selvsagt knyttet stor spenning til hva som vil bli vektlagt denne gangen. Dette er den sittende regjerings siste statsbudsjett før valget høsten 2025, og vi er spent på balansegangen mellom populære poster og en ansvarlig politikk. Norge står, i likhet med mange andre vestlige land, overfor utfordringer knyttet en aldrende befolkning og miljøutfordringer. Vi spår at pensjonsreform blir en varm potet framover sammen med spørsmålet rundt boligprisene og de stadig økende utfordringene for førstegangskjøpere. Andre muligheter til inndekning gjennom økende skattetrykk vil også trolig bli luftet i media fram mot 7.oktober.
(Fotokilde: regjeringen.no)
Det voldsomme fokus på hva sentralbankene velger å gjøre har vedvart også den siste tiden, og det setter dagsorden for både rente og aksjemarkedet. Sentralbankene på sin side styres selvsagt av realøkonomien.
Vi sitter likevel med en følelse av at finansmarkedene i større grad fokuserer på hva sentralbankene gjør enn hvorfor det blir gjort. Det innebærer altså at en rentenedgang regnes som positivt for aksjer, selv om årsaken til rentenedgangen, lavere vekst, åpenbart vil være negativt for inntjeningen i de børsnoterte selskapene. I tillegg er det et gammelt ordtak fra finansmarkedene som ringer i våre ører: «Buy the rumour, sell the news». Tolkningen er at hvis man venter på gode nyheter, så har markedet allerede inn diskontert disse når nyhetene blir bekreftet. Rentenedgangen fra den amerikanske sentralbanken har vært omtalt som den mest varslede rentenedgangen i historien, og aksjemarkedet har dermed hatt veldig god tid til å inn-diskontere det som nå har skjedd. Med det i mente kan man nå vente at nyhetsflyten framover i hovedsak vil være på den negative siden. Alle vet at rentene er på vei ned, men det er knyttet større usikkerhet til hvor mye veksten vil falle, og aksjer vil kanskje ta en pause framover. Litt avhengig av hvilke geografier vi fokuserer på har også stigningen i aksjemarkedet flatet ut fra i sommer/høst.
Volatiliteten i valutamarkedene har vært vedvarende høy i en periode som følge av store bevegelser i renteforventninger. I starten av august styrket den japanske yen seg ganske kraftig, noe som medførte store tap for alle som var eksponert i Carry-trades i yen. Dvs. at man tar opp lån i yen og på den måten drar fordel av de lave rentene, for så å investere pengene i andre valuta med høyere avkastning. Hvis yen styrker seg blir plutselig denne gjelden større, og potensielt år med avkastning kan fordufte på kort tid. Den andre merkbare trenden i valutamarkedet er at den amerikanske dollaren har vist en tendens til å svekke seg sammenlignet mot øvrige valuta. Dette skjer som en følge av at forventningen om forsert rentenedgang i USA sammenlignet mot andre valuta. USD har svekket seg med mellom 3 og 4 % mot både euro, pund, yen og NOK siden starten av august
