Det er lett å følge rasjonale bak å holde renten uendret. Arbeidsledigheten er lav, og inflasjonen er høy. Hvis vi skal fokusere på realrenten, så tror vi det er viktig å erkjenne at rentene har vært (for lave) i perioden etter finanskrisen, mens de nå befinner seg på et mer bærekraftig nivå. Negative realrenter har en tendens til å medføre feilallokeringer. Norges Bank signaliserer gjennom rentebanen to rentenedsettelser i år, ned til en styringsrente på 4,0 % ved utgangen av året. Disse estimatene er som vanlig forbundet med stor usikkerhet. For ytterligere kommentarer er temaet også dekket senere i nyhetsbrevet.

Det er vanskelig å kommentere nyhetsbildet uten å komme inn på den amerikanske presidenten, og hans mange krumspring. Usikkerheten øker, noe som vil påvirke den globale veksten negativt. Vi antar likevel at lesere av dette nyhetsbrevet på generell basis er godt informert om forslagene og konsekvensene, så vi har derfor valgt å la det ligge foreløpig.

Den viktigste årsaken til denne konklusjonen var at prisveksten har vært, og er forventet å forbli, høyere enn tidligere anslag. Rentebanen er hevet i hele estimatperioden, og ligger mellom 0,25 og 0,50 % høyere enn tidligere.

Selv om Norge, i motsetning til de fleste landene i verden, har holdt igjen rentenedgangen er vi ikke alene om å ha en styringsrente på 4-tallet. Både USA og UK har i likhet med Norge en styringsrente på 4,5 %, og Australia ligger på 4,1 %. Det er heller ikke slik at rentenivået i Norge er for høyt sett opp mot det realøkonomiske parametrene som Norges Bank har å styre etter.

I forbindelse med dette rentemøte ble også årets første pengepolitiske rapport publisert. Rapporten analyserer økonomiske utviklingstrekk og vurderer framtidig pengepolitikk. Rapporten legger vekt på global og nasjonal økonomisk utvikling, inflasjon, arbeidsmarked, samt vurderinger av styringsrenten. Alt dette for å sikre bankens mål som er å sikre lav og stabil inflasjon, samt bidra til finansiell stabilitet og økonomisk vekst.

Norges Bank oppsummerer den globale økonomien med at den økonomiske veksten er moderat, med fortsatt usikkerhet knyttet til geopolitikk, handelskonflikter og renteutviklingen i store økonomier. Sentralbanker i USA og eurosonen har signalisert en mer forsiktig tilnærming til renteendringer, og dette påvirker også Norges økonomi gjennom valutamarkedet og finansielle strømmer. Den norske kronen har vært relativt stabil sammenlignet med forrige rapport, men svingninger i valutamarkedet kan påvirke importpriser og inflasjon.

Når det gjelder den norske økonomien vektlegges særlig lønnsvekst og inflasjon. Norsk økonomi har hovedsak utviklet seg i tråd med Norges Banks tidligere anslag, med en moderat vekst i BNP. Husholdningenes konsum er noe dempet, hovedsakelig grunnet høyere renter og fortsatt press på husholdningenes kjøpekraft. Boligmarkedet viser tegn til stabilisering etter en periode med svak vekst. Byggeaktiviteten har avtatt, delvis på grunn av høyere byggekostnader og strammere finansieringsvilkår. Arbeidsmarkedet har vært sterkt, men viser tegn til noe avkjøling. Sysselsettingen er høy, men bedrifter rapporterer om lavere behov for nyansettelser fremover. Lønnsveksten endte i 2024 på 5,6 %, noe som var høyere enn ventet. I tillegg ligger kjerneinflasjonen i Norge fortsatt over målet på 2 %, og de siste målingene viser tegn til tiltakende prisvekst, særlig innen energi og matvarer. Norges Bank vurderer at inflasjonen gradvis vil falle mot målet i løpet av 2025 og 2026, men understreker at det fortsatt er usikkerhet knyttet til utviklingen.

Basert på sin analyse ender Norges Bank opp på følgende rentebane framover. Det innebærer at renten skal bli satt ned med 0,5 % i 2025, og ytterligere nedgang i 2026.

Vår tolkning er at Trump er oppfattet som en president som vil senke skattene og generelt gjøre det enklere å drive butikk. Denne persepsjonen har fått noen flere nyanser i løpet av året i takt med gjennomføringen av det som oppfattes som ganske radikale tilpasninger, i første rekke med hensyn til tollsatser. I tillegg til at innførsel av toll vil være inflasjonsdrivende og veksthemmende introduseres det en ekstra usikkerhet mht. rammebetingelsene, og usikkerhet er som kjent noe som aksjemarkedet ikke liker. Vi skal likevel ikke overdrive bevegelsene i aksjemarkedet. Totalt sett har det amerikanske aksjemarkedet i norske kroner i skrivende stund falt med 2,5 % hittil i år, hvilket er det samme som markedet steg med i de tre månedene før årsskiftet. I NOK er nedgangen riktignok på 10 %. Øvrige markeder er godt i pluss, med Norge på topp med en stigning på hele 17,5 %. Dette er riktignok fortsatt i dollar, så i NOK tilsvarer det rundt 10 %.

Det har som vi kan lese av avsnittet over i perioden vært store valutabevegelser, og den norske kronen har styrket seg mot de fleste valuta. Styrkingen er likevel ikke større enn at vi er godt innenfor det båndet som er etablert siden mai 2023. Vi opplever at det er en ganske utbredt misoppfatning at den norske kronen har svekket seg også de siste årene. Dette er som grafen viser ikke fakta. Den siste tiden viser i tillegg til den generelle kronestyrkelsen, også tendenser til en særlig svekkelse av USD. USD/NOK var så sent som i slutten av februar på 11,2, men noteres nå så lavt som 10,5, dvs. en styrking av den norske kronen mot USD på 7 % så langt i mars.

I rentemarkedene har det vært noe mindre bevegelser, og de mest signifikante er oppgangen i de lange europeiske statsrentene. Som en reaksjon på forventninger om at Europa må ta en større del av kostnadene, både når det gjelder krigføringen i Ukraina og generelt når det gjelder forsvar har 10-års statsrenter for de europeiske landene steget med mellom 0,5 % og 0,8 % siden desember 2024. Norge har også tatt del i denne bevegelsen. Kredittspreadene har steget noe den siste tiden, mest for den mest risikable delen av kurven, noe som kan tolkes som et tegn på økende risikoaversjon. Disse bevegelsene har imidlertid vært relativt begrenset.

Provenyet er benyttet til en overvekt i europeiske aksjer og nordiske Høy-rente obligasjoner. Overvekten i Europa er plassert i Nordiske aksjer. Bakgrunnen for dette var tosidig, vi ønsket en eksponering mot et europeisk aksjemarked som var lavere priset enn det tilsvarende amerikanske, og vi ønsket å redusere valuta-eksponeringen. Valutadelen av denne plasseringen har gitt en god avkastning, mens europeiske aksjer generelt har utviklet seg sterkere enn en ren nordisk plassering.