Det politiske bildet i Norge har de siste ukene vært preget av etterspillet etter stortingsvalget og arbeidet med regjeringsdannelsen. Arbeiderpartiet fortsetter i regjering, men avhengigheten av støtte fra flere partier på venstresiden har ført til krevende forhandlinger om statsbudsjettet.
Regjeringen har allerede fått sterk kritikk fra både høyre og venstre for håndteringen av løftene om gratis ferge og sletting av studielån i distriktene. Etter en periode hvor Arbeiderpartiet, med Støre i spissen, ble dyttet fra skanse til skanse gjennom det ene flaue intervjuet etter det andre, virker det nå som om disse sakene er inne i budsjettet igjen. Uavhengig av vår holdning til selve saken er det åpenbart at slike seanser er veldig negativt med tanke på den generelle tilliten til våre politikere.
Så over til selve statsbudsjettet for 2026 som ble lagt fram i begynnelsen av oktober. Hovedinntrykket er at det er et budsjett med ekspansive undertoner. Økte bevilgninger til helse, forsvar og klimatiltak kom som ventet, men utgiftsveksten er høyere enn mange hadde forutsatt. Regjeringen legger til grunn en oljepengebruk på 3,3 % av Oljefondet, godt over trendnivået, med argument om «ekstraordinære behov». Det politiske kompromisset synes å være en blanding av grønn profil og distriktsløfter – men uten tydelig retning for hvordan bærekraften i offentlige finanser skal sikres på lengre sikt. Mye av spenningen ligger nå i hvor mye man må gi for å få i land et statsbudsjett som har tilstrekkelig støtte i Stortinget.
Internasjonalt har nyhetsbildet vært preget av tegn til avspenning i Midtøsten. Etter flere måneder med kamphandlinger ble det i oktober inngått en midlertidig våpenhvile mellom Israel og Hamas, formidlet av Egypt og Qatar. Våpenhvilen har gitt en viss lettelse i energimarkedene. Det må riktignok bemerkes at dette er en svært skjør våpenhvile, som allerede er brutt. Når det gjelder krigen i Ukraina, så har det vært en utvikling også her. På slagmarken virker det som om den russiske krigsmaskinen maler videre, men Ukraina forsvarer seg tappert. De viktigste hendelsene den siste tiden kan oppsummeres med:
Den oppvakte leser ser fellesnevneren i alle disse hendelsene. Dessverre har Trump vist liten gjennomføringsevne når det gjelder å støtte Ukraina.
I Europa har Frankrikes økende statsgjeld skapt uro i rentemarkedene, og det franske budsjettunderskuddet er nå over 5 % av BNP. Det hyppige skifte av statsminister fortsetter og landet er per 9.september opp i 4 siden starten av 2024. For å illustrere alvorlighetsgraden i situasjonen kan vi nevne at Frankrike nå opplever høyere rente på sine 10-års statsobligasjoner enn samtlige av PIIGS-landene. Hvis vi f.eks. sammenligner med Italia må vi over 50 år tilbake for å finne tilsvarende nivå.
I USA fortsetter det politiske dramaet. Den føderale «shutdownen» som startet 1.oktober nå inne i sin femte uke, og mange føderale etater opererer på minimumsbemanning. Dette har gjort tilgangen på økonomiske nøkkeltall uvanlig begrenset, ettersom flere statistikkbyråer har måttet stanse publiseringene. Konflikten mellom Kongressen og Det hvite hus handler i bunn og grunn om gjeldstaket og finansieringen av Trumps nye budsjettpakke. Situasjonen har forsterket markedets fokus på bærekraften i amerikanske statsfinanser og skapt perioder med nervøsitet i statsrentemarkedet. Alt tyder nå på at dette vil bli den lengste nedstengningen av den føderale amerikanske regjeringen, og at «rekorden» på 35 dager fra Trumps første periode dermed blir slått. For dere som liker gambling er dette også noe man kan spille på. Per 24.oktober gir Polymarket en sannsynlighet på 60 % for at nedstengningen vil vare lengre enn til 11.november, med en estimert slutt 18.november.
Fraværet av ferske amerikanske nøkkeltall gjør bildet mer utydelig enn normalt, men de dataene som foreligger - blant annet fra ADP-undersøkelsen - viser en klar avdemping i jobbveksten.
Etter et sterkt første halvår ser det amerikanske arbeidsmarkedet nå ut til å miste momentum. Kombinert med fortsatt høy kjerneinflasjon på rundt 3,5 % holder dette Federal Reserve i en krevende balansegang: veksten bremser, men inflasjonen sitter fast over målet.
I Europa er inflasjonspresset noe lavere, men heller ikke her er prisveksten helt under kontroll. Det europeiske prisbildet er i stor grad drevet av energimarkedene, hvor oljeprisen igjen styres av geopolitikken. I Norge ligger inflasjonen fortsatt over målet, og prisveksten på tjenester viser få tegn til å avta. Norges Bank holder derfor fast ved styringsrenten på 4 %, men signaliserer at første kutt kan komme til våren dersom inflasjonen trekker ned.
I Kina fortsetter myndighetene å balansere mellom stimulans og stabilitet. Etter svak industriproduksjon gjennom sommeren og en byggebransje som har ligget med brukket rygg i flere år, har sentralbanken senket reservekravet for bankene. Dette er et forsøk på å øke kredittveksten, men tiltakene har imidlertid hatt begrenset effekt, og markedet frykter at kinesisk økonomi står foran en lengre periode med lavere trendvekst.
Alt i alt viser makrobildet en verdensøkonomi som fortsatt vokser, men hvor usikkerheten er økende og utsiktene for 2026 preges av høy offentlig gjeld, vedvarende inflasjon og sviktende tillit til politiske institusjoner i flere land.
Aksjemarkedene
Til tross for uro i politikk og økonomi fortsetter aksjemarkedene å vise bemerkelsesverdig styrke. Globale aksjer er opp over 2 % i oktober, drevet av solide kvartalsresultater og forventninger om lavere renter i 2026. Det amerikanske markedet ligger fremdeles nær rekordnivåer, selv om momentum har avtatt de siste ukene. Europeiske aksjer har hatt en sterkere utvikling enn USA siden sommeren, mye takket være lavere verdsettelse og svakere dollar.
Investorene viser høy risikovilje, og prisingen i de fleste markeder ligger betydelig over historiske gjennomsnitt. Det er særlig teknologi- og finanssektoren som trekker indeksen opp, mens råvare- og industrisektorer har vist svakere utvikling.
Rentemarkedet
Rentemarkedet preges av økende fokus på statsgjeld og kredittmarginer. I USA har avkastningskurven flatet ytterligere ut, med tiårsrenten svingende mellom 4,4 % og 4,6 %. Økende underskudd og den politiske fastlåstheten rundt gjeldstaket har gitt enkelte urolige dager i statsrentemarkedet. I Europa har Frankrikes svekkede statsfinanser ført til at rentepåslaget mot tyske papirer har økt til sitt høyeste nivå siden 2012. I skrivende stund betaler Frankrike omtrent 30 bp mer enn Spania, og omtrent det samme som Italia, for å låne penger i 10-års statsobligasjoner. Vi må over 50 år tilbake for å finne tilsvarende styrkeforhold mellom Frankrike og Italia. Samtidig er kredittmarginene i bedriftsobligasjonsmarkedet fortsatt svært sammentrykte – et tegn på at investorene ennå ikke priser inn økt risiko.
Et annet tema som har fått økende oppmerksomhet den siste tiden, og som kan forklare den lille spreadutgangen som har kommet, er utviklingen i det amerikanske banksystemet. Særlig blant regionale banker. Flere mindre og mellomstore institusjoner har rapportert om tap på utlån, spesielt innenfor segmentet billån. Etter flere år med høye bruktbilpriser og sterk utlånsvekst under pandemien, har prisene nå falt tilbake. Samtidig ser vi at misligholdsraten øker. Kombinert med høyere finansieringskostnader og økende tap på forbrukslån har dette svekket lønnsomheten for mange lokale banker. Enkelte delstater, særlig i sør og midtvesten, viser nå tegn til press i bilfinansmarkedet, og investorer frykter at dette kan spre seg til andre deler av forbrukskredittsektoren. Selv om problemene foreløpig ikke utgjør en systemrisiko, bidrar de til å forsterke bildet av et amerikansk banksystem i ubalanse, med store forskjeller mellom de nasjonale storbankene og de regionale aktørene.
Råvarer
Oljeprisen har de siste ukene i stor grad vært styrt av geopolitiske hendelser. Først påvirket våpenhvilen i Gaza negativt på prisene, gjennom at sannsynligheten for leveranseproblemer i Rødehavet og gjennom Suezkanalen ble redusert. Dernest kom Trump på banen med planer om å ramme den russiske økonomien gjennom å stoppe russisk eksport av olje. Det er estimert at Russland eksporterer omtrent 2 millioner fat per dag. Selv om det omtrent tilsvarer det globale tilbudsoverskuddet av olje i dag, er det naturlig at oljeprisen stiger på slike nyheter.
Vi opprettholder en forsiktig tilnærming til amerikanske aksjer, hvor høy prising og økende politisk risiko taler for undervekt. Samtidig videreføres undervekten i USD, gitt den svake tilliten til amerikansk budsjettpolitikk og utsiktene til stigende gjeldsgrad.
Vi foretrekker fortsatt europeiske aksjer, som fremstår rimeligere priset og bedre posisjonert for eventuelle rentekutt i 2026. Norske aksjer vurderes som nøytrale – oljeprisen og budsjettpolitikken trekker i motsatt retning.
Oppsummert har våre porteføljer følgende tilpasninger: