En statusoppdatering - ni måneder inn i ordningen

Strategien fremover: Det er Norgespris som gjelder

Vår anbefaling framover er å sikre seg for de siste månedene av året. Bindingstiden for Norgespris er absolutt og løper ut ved årsskiftet – uansett når i 2026 man binder seg. Normalt stiger strømprisen utover høsten, og gitt nivået på strømprisen nå, kraftsituasjonen i Europa og generelt lave vannmagasiner er det liten grunn til å vente.

Nedsiden ved å binde seg nå er samtidig begrenset, og vil ikke utgjøre mer enn noen hundrelapper for gjennomsnittshusholdningen selv med en spotpris ned mot 30 øre (Til informasjon: Forbruksvektet snittpris i perioden 2022-2025 de fire siste månedene av året på 49,4 øre, og magasinfyllingen er som nevnt langt under gjennomsnittlig nivå). Oppsiden ved en kald vinter, med fortsatt historisk lav magasinfylling og pristopper godt over 100 øre/kWh, kan være vesentlig større. Norgespris fremstår derfor som en svært rimelig forsikring mot en dyr vinter. Et annet argument for sikring nå er at man rent teknisk har 14 dagers angrerett, så hvis det viser seg at strømprisen faller i starten av perioden er det alltids mulig å dra i nødbremsen.

Norgespris har vært en suksess så langt (for de som har den)

Målt mot den faste prisen på 40 øre/kWh (eks. moms) har spotprisen i Midt-Norge ligget høyere hver måned fra januar til juli, fra i overkant av 120 øre i januar/februar til et bunnpunkt på 65 øre i juni. Norgespris har med andre ord lønt seg i samtlige sju måneder så langt i 2026 for de som valgte ordningen.

Oppslutningen har fulgt etter, men med forsinkelse. Ved oppstart i oktober 2025 hadde under 0,5 prosent av målepunktene i Midt-Norge valgt Norgespris. Ved utgangen av juli 2026 hadde andelen vokst til nær 28 prosent. Det er en klar oppgang, men fortsatt langt bak Sør- og Østlandet, hvor 60–75 prosent har bundet seg. Mye av gevinsten så langt i år har dermed gått til et mindretall – de fleste i Midt-Norge har enda ikke tatt stilling, til tross for at ordningen har vært det billigste alternativet hver måned. Hvis du er en av flertallet som ikke har bestilt Norgespris har imidlertid ikke toget forlatt stasjonen helt ennå. Ordningen er fortsatt åpen for 2026, og man vil kun binde seg til Norgespris ut året, uavhengig om bindingen startet i januar eller september.

Sognefjordkabelen ett år etter: Tettet den gapet?

I forrige utsendelse (desember 2025) pekte vi på kabelen over Sognefjorden - satt i drift i september 2025 med en kapiasitetsøkning på 250 - 500 MW mellom Aurland og Sogndal - som en mulig årsak til at Midt-Norge over tid kunne nærme seg Vestlandets prismønster, der Norgespris har lønt seg i tre av de fire siste årene.

Tallene så langt gir et mer sammensatt bilde enn en enkel konvergens. Prisgapet mellom NO5 og NO3 har svingt kraftig gjennom året – fra bare noen øre i januar til opp mot 50 øre i juli. Det vi likevel kan bemerke er at hvis vi sammenligner de 12 månedene før kabelen med de 10 månedene etter kabelen så er prisgapet 10 øre lavere etter kabelen. Det representerer en nedgang på omtrent 30%. Forskjellene fra måned til måned er imidlertid såpass store at det ikke er en konklusjon som holder statistisk.

I stedet ser det ut til at andre forhold har drevet prisen i Midt-Norge i år: en historisk snøfattig vinter skapte et hydrologisk underskudd på om lag 5 TWh.. Konklusjonen vår fra desember – at Norgespris ville lønne seg i Midt-Norge – har altså slått til, men mekanismen er mer enn bare kabelresonnementet vi la til grunn.

Været: Bløtt, kaldt og likevel tomme vannmagasiner?

Det som oppfattes som en dårlig sommer i Trøndelag er i ferd med å avsluttes, men til tross for en uvanlig bløtt og kald sommer i Midt-Norge finnes ikke spor av dette i statistikken for vannmagasinene. Anekdotisk kan det nevnes at Trøndelag satte åtte av ni nasjonale nedbørrekorder i mai, samtidig som måneden ble beskrevet som «litt kjølig», til tross for at våren nasjonalt ble den varmeste som er målt (drevet av Nord-Norge). Også juli ble kjøligere enn normalt i Midt-Norge og på Vestlandet, og inn i august har lavtrykk fortsatt å gi regn fra Trøndelag og nordover. Statistikken viser at året startet uvanlig tørt, men at sommeren har vært uvanlig våt, men med nedbørsmengder på omtrent det dobbelte av normalt.

Det pikante er at alt regnet ikke har hjulpet magasinene. Underskuddet skriver seg fra en snøfattig vinter, ikke fra en tørr sommer. Trønderne har med andre ord blitt våte og forkjølet i sommer, uten at det har fylt opp et eneste magasin nevneverdig. Dette er kanskje den beste illustrasjonen på at kraftprisen i Midt-Norge handler om snø i fjellet i mars og ikke regn i Trondheim i juli. Spesifikt er det snøen i fjellet på Vestlandet som er viktigst for den totale magasinfyllingen i Norge, som grafen under viser. Vi ser altså at til tross for lave magasin og våt sommer i Trøndelag, så viser de nasjonale tallene normale lager i sommer, men langt under normalen nå.

Disclaimer

Dette materialet er utarbeidet av Viden og er kun ment som generell informasjon. Innholdet representerer ikke juridisk, skattemessig, finansiell eller annen profesjonell rådgivning. Informasjonen kan være forenklet eller forkortet, og kan inneholde vurderinger basert på tilgjengelig informasjon på tidspunktet materialet ble utarbeidet.

Viden påtar seg ikke ansvar for direkte eller indirekte tap som følge av bruk av informasjonen i presentasjonen. Beslutninger bør ikke fattes utelukkende på grunnlag av innholdet her, og mottakeren oppfordres til å innhente individuell rådgivning ved behov.

Materialet må ikke videreformidles, kopieres eller benyttes til andre formål uten forhåndsgodkjenning fra Viden.