Den pågående konflikten i Midtøsten har igjen satt energimarkedet i sentrum for den økonomiske utviklingen. Selv om geopolitikk ofte omtales som en bakgrunnsfaktor, er det i perioder som dette én kanal som dominerer: oljeprisen.
Finansmarkedene reagerer i liten grad på humanitære konsekvenser alene. Det er først når konflikter påvirker økonomisk aktivitet eller viktige råvaremarkeder at de får betydelige markedsmessige ringvirkninger. Historisk har kraftige bevegelser i energiprisene hatt direkte og til dels raske konsekvenser for inflasjon, renter og økonomisk aktivitet. Dette skyldes at energi fungerer som en innsatsfaktor i store deler av økonomien, både direkte gjennom drivstoff og strøm, og indirekte gjennom transport, produksjon og matvarepriser.
Fra oljepris til inflasjon
Den første effekten av høyere oljepris ser vi i produsentleddet. Økte energikostnader slår raskt ut i produsentprisindekser (PPI), hvor bedrifter får høyere kostnader knyttet til transport, drift og produksjon. Med en viss forsinkelse forplanter dette seg videre til konsumprisene (CPI). Hvor raskt og hvor mye avhenger av flere forhold, blant annet etterspørselssituasjonen og bedriftenes evne til å velte kostnader over på kundene. Likevel er retningen normalt den samme: høyere energipriser gir høyere inflasjon. Til slutt vil også økte energipriser gi utslag i kjerneinflasjonen. Dette er prisutviklingen på en kurv som ikke inkluderer energi direkte, så her vil altså kun 2.håndseffektene være synlige.
Det som er spesielt i dagens situasjon er at denne mekanismen kommer etter en periode hvor inflasjonen allerede har vært høy. Effekten blir dermed ikke en ny inflasjonssyklus, men snarere et avbrudd i nedgangen vi har sett det siste året. Vi er nå rundt 2,5 måneder inne i konflikten, og de første inflasjonstallene som reflekterer utviklingen begynner å komme inn. For G7-landene viser tallene for april en annualisert vekst de siste tre månedene på henholdsvis 26,6 % for produsentprisene (PPI), 5,9 % for konsumprisene (CPI) og 2,5 % for kjerneinflasjonen. Tilsvarende måling fra desember var hhv 0,6 %, 1,9 % og 1,6 %.
Inflasjonsforventninger og renter
Når energiprisene stiger, påvirkes ikke bare den faktiske inflasjonen, men også forventningene til fremtidig prisvekst. Dette er avgjørende for rentemarkedet. I den innledende fasen av den pågående konflikten så vi en tydelig oppgang i lange renter. Dette reflekterer at markedet raskt priser inn høyere inflasjon fremover. Samtidig er dette ikke en entydig bevegelse. Høyere energipriser virker som en skatt på økonomien, og trekker isolert sett veksten ned. Dette skaper et spenningsforhold:
Inflasjon → trekker renter opp
Lavere vekst → trekker renter ned
Resultatet er ofte økt volatilitet og mindre tydelig retning i rentemarkedet. Det som uansett er klart, er at inflasjonsforventningene har krøpet ganske markant oppover siden starten av denne krigen. Inflasjonsforventningen for USA på 5 års basis som lå på 2,4% i slutten av februar er nå på 2,6%. Husholdningenes forventninger til inflasjonsutviklingen er i denne sammenheng viktigere enn man skulle tro da disse vil styre hvordan vi agerer og ofte viser seg å være selvoppfyllende.
Effekter på økonomisk aktivitet
Den kanskje mest krevende effekten av et energidrevet sjokk er påvirkningen på etterspørselen. For husholdninger innebærer høyere energipriser redusert kjøpekraft. En større andel av inntekten går til nødvendige utgifter, og rommet for annet konsum blir mindre. Dette reflekteres ofte i fallende forbrukertillit. For bedrifter gir høyere kostnader lavere marginer, særlig i sektorer hvor det er vanskelig å velte prisøkninger videre. Over tid kan dette påvirke både investeringer og sysselsetting. Samtidig er bildet sjelden entydig. Eksportører av energi og råvarer kan oppleve motsatt effekt, med økte inntekter og bedre lønnsomhet. Dette bidrar til at effekten på global vekst blir mer nyansert enn det man isolert sett skulle tro.
Oljeprisen har fluktuert også historisk, og den har i lange perioder i realtermer vært vesentlig høyere enn den er i dag. Det er her imidlertid viktig å skille mellom høy oljepris som følge av positive etterspørselssjokk og høy oljepris som følge av negative tilbudssjokk. Det vi i dag opplever er forstyrrelser i produksjonskjeden. Historien viser at økonomisk aktivitet ofte svekkes betydelig i kjølvannet av slike tilbudssjokk. Selv om deler av tilbudsbortfallet foreløpig kompenseres gjennom lagertrekk, er dette ingen varig løsning. Over tid vil også den økonomiske aktiviteten påvirkes.
Historiske paralleller – og forskjeller
Den mest nærliggende historiske parallellen er utviklingen etter Yom Kippur-krigen i 1973, hvor oljeprisen steg kraftig og utløste en periode med høy inflasjon og svak vekst.
Det er imidlertid viktige forskjeller:
Økonomien i dag er mindre energiintensiv
Sentralbankene har høyere troverdighet
Energitilbudet er mer diversifisert
Dette tilsier at effektene kan bli mindre dramatiske enn på 1970-tallet. Samtidig er den globale økonomien i dag langt mer gjeldsbelastet, noe som gjør både husholdninger, selskaper og stater mer følsomme for vedvarende høy inflasjon og renter.
Oppsummert
Oljeprisen er en av få enkeltvariabler som samtidig påvirker inflasjon, renter og økonomisk aktivitet. Nettopp derfor får energisjokk ofte så store makroøkonomiske konsekvenser.
Så langt har effektene av konflikten i Midtøsten først og fremst vist seg gjennom høyere inflasjonsforventninger og økt usikkerhet rundt renteutviklingen. De realøkonomiske konsekvensene har vært mer begrensede, men erfaringen tilsier at slike effekter ofte kommer med betydelig forsinkelse.
Historisk har perioder med oljeprisdrevne tilbudssjokk vært krevende å håndtere fordi de svekker veksten samtidig som de bidrar til høyere inflasjon. Dette setter sentralbankene i en vanskelig situasjon hvor hensynet til prisstabilitet og økonomisk aktivitet trekker i hver sin retning.
Den avgjørende faktoren fremover blir derfor ikke nødvendigvis hvor høy oljeprisen blir, men hvor lenge den forblir høy. Jo lenger energiprisene holder seg på dagens nivåer, desto større er sannsynligheten for at effektene sprer seg fra energimarkedet til resten av økonomien.